Vannføring i Glomma
Nedbørfeltet strekker seg 600 km fra nord til syd, fra Røros i nordøst og Grotli i nordvest ned til Fredrikstad i sør. Det totale arealet på nedbørfeltet er på over 40.000 km2 og utgjør 13 % av Norges samlede landareal.
Glommavassdraget har en lav reguleringsgrad. Bare 16 % av den totale middelvannføringen kan lagres i reguleringsmagasinene. Allikevel har reguleringene en betydelig effekt på variasjonene i vannføringen over året. For kraftproduksjonen er magasinvannet særlig viktig for å holde vannføringen oppe om vinteren, hvor tilsiget er lavt. Mjøsa reguleres 3,6 meter og ligger som et lite magasin sentralt plassert i vassdraget og har betydning for kraftproduksjonen til Akershus Energi. Mjøsa blir tappet ned om vinteren, fylt opp om våren.
Glommavassdragets hydrologi gjenspeiler de store variasjonene i klima innen vassdraget, fra høyfjellsområdene i nord og vest til lavlandet i sør. Vassdragets gjennomsnittlige årlige tilsig målt ved utløpet av Øyeren er på 22.000 millioner m3, men det kan variere mye fra år til år. Ved Rånåsfoss kan vannføringen variere fra 150 til 3.500 m3/s gjennom året.
Vannføring ved flom
Her er en tabell som viser vannføringen ved Rånåsfoss og Funnefoss i Glomma, samt i Vorma, ved ulike flommer. Tallene er oppgitt i m3/sek.
| Glomma, Rånåsfoss | Glomma, Funnefoss | Vorma | |
|---|---|---|---|
| Middel flom | 2138 | 1436 | 920 |
| 5 års flom | 2640 | 1710 | 1050 |
| 10 års flom | 3030 | 1982 | 1200 |
| 50 års flom | 3720 | 2571 | 1540 |
| 100 års flom | 4020 | 2844 | 1710 |
Designed by Symfoni NeXt








